Krim: Triangel

Dette innlegget inneholder reklamelenker.
Før påskeferien startet hamstret jeg krimbøker til å ha med på fjellet. Jeg har pløyd gjennom en del krim de siste par månedene, selv om det ikke er en sjanger jeg har hatt noe særlig sansen for tidligere. Nå har jeg utvidet horisonten, og gått fra skjønnlitteratur og fantasy til krim i mengder. Jeg har holdt meg til nordisk krim, og så langt foretrukket Jussi Adler-Olsen, Jørn Lier Horst og Lars Kepler. Den nyeste Varg Veum-boka var også bra.

Hvilke bøker har dere lest i påsken? Noen dere vil anbefale spesielt? Jeg er stadig på utkikk etter nye (for meg) forfattere og sjangere!

Triangel 
 Politikvinnen Elli er permitert fra sin stilling i Oslopolitiet etter en traumatisk hendelse i forbindelse med et oppdrag. Samtidig som hun tilbringer dagene med hunden sin, og begynner å fundere over søsterens drapsmann som ennå går fri, skjer det brutale drap som partneren hennes må finne ut av. De to sakene kan ha en sammenheng, og Elli og partneren Jan Nereng går sammen om å finne løsningen.


Boka er skrevet av Eystein Hanssen, og er den tredje i serien om Elli. Jeg har ikke lest de to første ennå. Jeg likte umiddelbart både Elli og Nereng. Hanssen tegner tydelige karakterer, og jeg liker for eksempel at Elli stadig har selskap av sin rhodesian ridgeback og at Nereng er fra Dokka (som ikke er langt fra her jeg bor). Ellis tidligere klassekompis og nåværende narkovrak er også svært overbevisende. Små detaljer om de "gode" karakterene og miljøet gir virkelig historien liv. Plottet er realistisk og historien drives godt framover av de detaljene Hanssen frigir underveis.

Jeg leste ut boka i løpet av én dag, og er klar for å lese flere bøker om Elli. Dette er ikke verdens beste litteratur, men jeg syns boka stort sett er godt gjennomarbeidet, språket godt, det er få logiske brister som ødelegger opplevelse og underholdningen. Det er bare et par ting jeg ikke var helt fornøyd med. Den første er at antagonistene, det vil si drapsmannen og Nerengs nye overordnede, er ganske flate karakterer. Selv om spesielt drapsmannens forhistorie kommer fram er det ikke nok til å blåse liv i ham. Han minner først og fremst om en antagonist fra en Hollywoodsk actionfilm. Det samme gjelder for så vidt Nerengs overordnede. Den overambisiøse, selvgode og egoistiske karakteren har jeg sett før. Den andre tingen jeg reagerte på, og syns er helt ulogisk, er at Elli, som er kvinne og halvt thai, er 178 cm høy. Ja, en liten, tullete detalj, men den er nå med i historien og ligger der som en urealistisk krøll på et ellers glatt og fint bakteppe.

Første og andre bok i denne serien heter henholdsvis De ingen savner og Giftstrøm. Jeg vil tro at det er en fordel å lese bøkene i rekkefølge, selv om jeg ikke syns jeg gikk glipp av så mye ved å hoppe rett på den tredje. Nå ser jeg fram til å lese disse to, og skal innom biblioteket senere i dag for å hente dem.

God bok!