Dette innlegget inneholder reklamelenker.
Jeg har to hobbyer som jeg bruker mye tid på når jeg ikke jobber
eller trener. Den ene er litteratur, noe dere kanskje har skjønt ut i
fra tidligere innlegg på kaffedamen.wordpress.com, og den andre er spilling på Xbox. Det går stort
sett i FPS og action/adventure, og jeg har brukt utallige timer på å snike, skyte, slåss og finne fram til skjulte skatter.
Det aller første spillet jeg husker jeg var hekta på var Quake. Senere ble det Duke Nukem, Warcraft (bildet) og Heroes of Might and Magic. Alle disse spilte jeg på pc, før vi fikk oss PS2 og senere Xbox. Jeg har også vært innom forskjellige bilspill som NfS, Burnout og Gran Turismo, uten at det har tatt helt av.
Assassin's Creed
Én av mine absolutte favoritter er Assassin's Creed-serien.
Det første spillet var så som så, syns jeg, men etter råd fra en kompis
prøvde jeg meg på det neste i rekken og falt pladask for Ezio. Spillene
handler i korte trekk om kampen mellom Assassins og Knights Templar, en
kamp som strekker seg over århundrer. Gjennom en karakter fra nåtiden,
Desmond, får vi tilgang til hendelsene i fortiden, og vi spiller både
som nåtidskarakteren og fortidskarakterene. Det skal nevnes at jeg er
fullstendig italofil, så at en spillrekke som i stor grad er satt til
det historiske Italia med en italiensk hovedkarakter faller i smak er
ikke veldig overraskende. Jeg syns spillene har god driv, og at
oppdragene underveis er utfordrende. Bakgrunnshistorien til
Assassins/Knights Templar-konflikten er jeg ikke veldig glad i, men jeg
ser den som en mer eller mindre nødvendig del av spillrekken.
Ubisoft
har så langt utgitt 5 spill i hovedserien, og det sjette er under
oppseiling (bokstavelig talt, det skal handle om pirater). Jeg liker nok
aller best Assassin's Creed II og Assassin's Creed: Brotherhood, men
Revelations (bildet) var også helt ok. Assassin's Creed III ventet jeg
på i spenning og med skyhøye forventninger, men ble utrolig skuffet. En
lang, kjedelig intro og en platt karakter tok fra meg lysten til å
spille etter bare 4-5 timer. Jeg satser på at Black Flag blir desto
bedre.
Jeg har kun spilt AC-spillene i single player på Xbox.
Halo
Jeg ble først kjent med Halo-spillene
via junior. Det ble til at jeg spilte sammen med ham en god stund før
jeg fattet egen interesse. Dette er sci-fi, og handler om krigen mellom
mennesker og romvesen (hvis man skal si det litt enkelt). Vi startet med Halo: Combat Evolved, som er det
første spillet i serien, og fortsatte med hele rekken oppover. Det skal
sies at jeg ikke har rundet noen av disse spillene, i motsetning til
AC-serien, og jeg bruker aller mest tid på Halo: Reach (bildet)
multiplayer, der jeg foretrekker å spille på sniperbaner.
I fjor høst kom Halo 4, som jeg også spiller co-op med junior.
Sannsynligvis blir dette det første Halo-spillet jeg runder, selv om det
er ikke øverst på prioriteringslista. Nå høres det kanskje ut som
Halo-spillene ikke er mine favoritter i det hele tatt, men jeg bruker
masse tid på multiplayer i både Halo: Reach og Halo 4. Jeg liker at jeg
kan spille på lag med andre, og at jeg ikke trenger å ha andre mål enn å
drepe motspillerne. Det er ikke alltid jeg føler for å løse oppdrag og
komme videre i historien.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar